bondage002

Litt om Japansk bondage

Japansk bondage med tau blir ofte omtalt som «shibari» eller «kinbaku». Dette er et fantasisk spennende emne og vi byr her bare på en kort introduksjon. Dersom det er ønskelig med mer omfattende inspirasjon har vi lagt til noen linker nederst.

Ordet shibari er japansk og betyr noe slikt som «å binde». Kinbaku betyr noe slik som «å binde stramt».

I motsetning til i Vesten er ikke japanerne så opptatt av hvilket begrep man benytter for å beskrive japansk bondage, men den mest brukte benevnelsen er utvilsomt shibari. Det er først ganske nylig at kinbaku er forbundet med bondage i Japan, og begrepet benyttes først og fremst av dem som er en del av et shibari-miljø.
Fra gammelt av ble ikke shibari knyttet til bondage, siden ordet er generelt for all bruk av tau eller hyssing og like gjerne kan dreie seg om tradisjonell blomsterbinding, eller å binde fast en båt til bryggen.
Siden rundt 1990, når ordet shibari ble introdusert i Vesten, har dette endret seg noe, og i dag benyttes shibari ofte om bondage i Japan.
Hva som er faktisk forskjellen på disse to formene for bondage er det delte meninger om.
En vanlig fortolkning er at shibari utelukkende fokuserer på det kunstneriske, estetiske og tekniske, og at kinbaku i tillegg involverer fokus på sensualiteten, seksualiteten og forbindelsen mellom de to involverte. Derfor velger vi også å bruke den enkle betegnelsen «japansk bondage»

Japansk bondage er en kunst som det tar kort tid å lære, og lang tid å mestre.
Det benyttes, overraskende nok, kun et fåtall knuter. Man starter gjerne bindingene med en enkel knute, og skaper deretter forskjellige mønstre med rep som legges stramt på kroppen, og holdes på plass ved hjelp av friksjoner. Mønstrene er i varierende grad forhåndsbestemt.
Det finnes mønstre som involverer nær sagt alle kroppsdeler, men det de fleste nok forbinder med Japanske bondage er opphenginger, eller suspensions.
Her bindes tau rundt kroppen i et intrikat mønster og den som er bundet heises opp fra gulvet.
Det finnes mange former for opphenginger innen Japansk bondage, med varierende komfort for den som er bundet, men asymmetriske oppheng er vanlig.

Japansk bondage omfatter mange posisjoner som den som er bundet kan sitte/stå/ligge/henge i over lengre tid, uten å pådra seg skader.
Et viktig moment innen japansk bondage er at selve den tekniske bindingen kun er en del av helheten. Man oppdager raskt at den som blir bundet har opplevelser som knytter seg til måten man bindes på, hvordan man blir eksponert i bindingen, hvorvidt det er noen som ser på, hvordan repet håndteres av den som binder osv. Dette er elementer som er uvant for de fleste i Vesten, og som det krever mye å forstå, og å mestre, men oppdagelsen av hva som skjuler seg i disse elementene er virkelig verdt innsatsen.
Den beste måten å lære mer om japansk bondage på er å oppsøke noen som behersker temaet. Det arrangeres ukentlig undervisning og regelmessige workshops i Oslo, og også enkelte workshops ellers i landet, hvor man har mulighet til å lære mer om denne kunstformen. I tillegg er det mulig å reise på messer og samlinger utenlands.
Det finnes også en rekke bøker og DVD’er som omhandler temaet, de bestilles enkelt på amazon.com.
Vanligvis benyttes tau som er rundt 6mm, men noen ganger benyttes tau helt ned til 4mm.
Tauene som benyttes har vanligvis en lengde på ca. 8 meter og er laget i jute, hamp eller lin.
I vesten benyttes som oftest tau som er noe lengre enn i Japan, ettersom tauene tilpasses kroppsbygningen til dem man binder.
Man benytter ofte mange tau, så et vanlig sett med tau for japansk bondage vil bestå av rundt åtte taulengder.
En fordel med tau av naturmaterialer i forhold til tau i kunstmateriale, er at fibrene i naturlig tau har bedre friksjon, slik at låsinger og enkle knuter holder formen, selv under belastning. I tillegg er de mye mer skånsomme når de trekkes over huden, slik at man ikke lager unødig ubehag eller i verste fall brannsår, som fort kan oppstå ved bruk av tau med syntetiske fibre.