Om man ser SM og dominans som spill, vil det alltid finnes gode og dårlige spillere, men hva er en god og hva er en dårlig spiller?
Det er ikke så lett å si, for hva som er bra avhenger hele tiden av lekens (spillets) natur og utvikling.
Allikevel er det enkelte ting man kan se og sette fingeren på.
De gode:
Dette er de som vet hva de gjør.
De får mye ut av leken og de fleste er en fornøyelse å leke med. Mennesker med kontroll over livet sitt, men som på denne måten beriker sitt seksual liv uten å skade andre.
En god herre eller mester om man vil, kjennetegnes gjerne ved et rolig lynne. Stor selvtillit er vanlig, uten at man blir hoven i sin oppførsel ovenfor andre.
En god mester ser ikke seg selv som en ekspert, han vet at det er fortsatt mye han (eller hun) ikke kan. For uansett hva enkelte gjerne vil innbille deg, dette er en lek hvor utviklingen hele tiden går videre, nye elementer kommer inn og en persons reaksjonsmønster kan forandre seg raskt, uten at man kan se noen konkret grunn.
Vedkommende er avbalansert og har god kontroll over seg selv.
Hun, eller han, vil aldri miste besinnelsen under lekens gang og er hele tiden 100% fokusert på den underdaniges reaksjoner.
Vedkommende vil heller aldri legge hånd på en underdanig med mindre grensene er avklart og han/hun har fått tillatelse fra samtlige andre involverte parter.
Autoritet er en nødvendighet, men vedkommende må også ha evne til å trøste og være en kjærlig elsker.
Dominante kan ofte være perfekte underdanige.. de kjenner alle reglene.
En god underdanig. Vet hva som kreves og er villig til å oppfylle de krav som blir stillet, så lenge det skjer innenfor de rammer som er satt.
De fleste kommer før eller siden, til et punkt der grensene flyttes, og en god underdanig er villig til å lystre sin mester, såfremt hun, eller han, ikke føler seg truet på noen måte.
Hun eller han må heller ikke være redde for å si ifra om noe ikke er som det skal.
En mester er hele tiden avhengig av tilbakemeldinger på det som skjer.
Den underdanige må ha tillit til sin mester, for det er han som til syvende og sist styrer spillets gang.
Underdanige har en tendens til å tilbringe en stor del av tiden med kjønnsorganer i munnen.
Fra tid til annen kommer man over dårlige spillere, mennesker som overhodet ikke burde vært engasjert med SM. Dette gjelder kanskje i særlig grad de dominante, som på denne måten får utløp for sine følelser.
Stakkars den underdanige som krysser deres vei.
En dårlig mester:
Noen mestere, og dette gjelder kvinner som menn, sliter med dårlig selvtillit. Kanskje de føler seg tråkket på på jobben, eller har hatt en vond barndom?
De skriker for å bli hørt, de svinger pisken hardere enn nødvendig for å bli husket og tror de kan det som er å vite om SM.
De ser hele seansen som en eneste stor ego tripp, det hele dreier seg om dem og deres egne behov. Den underdanige er der utelukkende av en grunn, nemlig for at de skal ha en å herse med.
Gud, tilgi dem, fordi de vet ikke bedre (men dere andre, styr klar av denne typen mennesker). Mange vil kanskje si at en dårlig underdanig er en som nekter å lyde ordre, eller som hele tiden er oppsatt på å komme seg løs når de er bundet fast.
Det er feil, de kan fortsatt være glimrende underdanige, de vil bare spille på sine premisser. En dårlig underdanig er en som føler skyld over ting som har skjedd i andre sammenhenger. Hun eller han ser ikke SM som en lek, de ser det som en mulighet for å få en straff de føler de fortjener for helt andre ting. En SM seanse er ikke som en nattverd, man får ikke tilgivelse. Det er en lek, et spill, hvor det eneste mål er nytelse.
Den som spiller, men ikke vet hva målet er, er en dårlig spiller.
Dette er i hvert fall vår påstand, men hver og en er fri til å ha sine egne meninger.
